Bryllup ble til snorkletur og Sand Island

Som vi skrev i forrige innlegg så var vi invitert i bryllup i helgen, noe vi gledet oss masse til. Dette ble ikke noe av når en Biskop døde i byen Moshi og direktøren ved skolen her måtte dra dit. Tiden ble for knapp og han bestemte at vi heller måtte finne på noe annet. Vi orket ikke reise på en lang tur og finne et nytt sted, så vi dro tilbake til stille og deilige Peponi Beach.

Kroppene våres tåler ikke solen her så godt og siden vi fikk noen timer ute ved bassenget på Peponi på fredag bestemte vi oss for å være med på en utflukt på lørdag, sammen med noen av de andre gjestene. Vi lånte snorkler, svømmeføtter og dykkemasker for å reise på en båttur til Sand Island med snorkling ved et korallrev. Det er veldig langgrunt vann her og tidevannet synes veldig godt. Vi dro ut ca 1130 og vi måtte vasse ut til båten som lå et stykke ute i vannet. Vi kjørte med motor i 10 min før vi seilte resten av veien til korallrevet. Her fikk vi se mange fine fisk, sjøstjerner, kråkeboller osv. Sand Island vises bare når det er lavvann. Her fikk vi lunsj og litt tid til å bade og gå rundt øya, til den ble mindre og mindre.

Før i uka har vi prøvd oss som lærere på nursery og pre-school. På nursery prøvde vi å lære barna å telle på fingrene for at de skulle få en mengdeforståelse og at det ikke bare er en tallremse de kan på rams. Barna skjønner lite engelsk, så det er vanskelig for oss å forklare dem ting. Det vi synes er enda vanskligere er at lærerne her heller ikke forstår alt vi sier og det blir vanskelig å lære bort. På pre-shcool laget vi forskjellige matteoppgaver med tegninger av sirkler som barna skulle telle. Da de var ferdige lurte læreren på om vi ville ha en time med art. Dette hadde vi ikke forberedt oss på, så vi fant ut at barna kunne tegne dyr som levde i skogen. Her i Afrika lærer barna å kopiere tegninger som voksne har laget, så de skjønte ikke hva de skulle gjøre. Vi tegnet så noen dyr på tavla for at de også kunne begynne. De fleste prøvde å kopiere, men noen hadde også fantasi til å prøve ut noe mer når vi sa at de fikk lov til det. Her skal barna kopiere korrekt etter det en voksen har tegnet og så får de skryt hvis de har klart det, så vi måtte sitte med en penn for å "rette" tegningene til barna i etterkant, noe vi synes var litt rart.
Nursery og pre-school har noen ganger aktiviteter sammen ute under et mangotre. Vi har prøvd å lære dem sangen "five litte monkeys", som de nå begynner å kunne. Vi har også lært dem leken hauk og due, som vi kaller rev og kylling. De fleste barna har skjønt leken og er veldig ivrig med. Vi skulle ønske vi kunne sett litt mer frilek, men barna blir alltid forstyrret og læreren blir sliten og bestemmer så at de skal gå inn i klasserommet igjen.

Skolen her har bestemt at vi skal få skreddersydd oss drakter her, på dems regning. Så på onsdag dro vi til skredderen for å ta mål og bestemme hvilke stoffer vi ville ha. Vi gleder oss til å få det tilbake og tror det kommer til å bli nydelig ;)

I morgen, mandag, skal vi ha besøk av noen studenter fra college som studerer for å bli førskolelærere. De skal se på hvordan vi underviser og lære om hvordan vi gjør ting i norske barnehager. Vi skal også starte opp med et prosjekt her nå til uke. Vi har bestemt oss for å bygge en ny lekeplass til barna, siden den de har er nedslitt, så mer om dette får dere høre om i neste blogg innlegg :)

Oppdateringer fra bushen

Siden sist har vi vært med i undervisning, forje uke var det mest observasjoner, for å kunne bli kjent med hvordan de underviser og hva vi kan forvente av barna. Nursery school og pre-school er helt annerledes enn norske barnehager er, her har de undervisning fra 8 – 1230. De har tavle undervisning i engelsk(alfabetet), matte (telle til 10), zwahili og manerer (ved bordet, hilse, snakke med andre osv.). Læreren sier feks «number 1», også må barna gjenta det hu sier. Det er spennende å se hvor store forskjeller det er. Det som vi også har stussa litt på er at barna ikke leker på lik måte som hjemme, i våre øyne kan de ikke å leke. For det første så må de være helt stille om det er friminutt og sitte på plassene sine, for å slappe av. Og for det andre når de først har fri lek så lekeslåss de bare, noe vi mener er pga at de ikke blir lært til noe annet. De voksne griper inn med vold om noen begynner å gråte eller at det er for mye støy. Voksenrollen her handler mer om å passe på at de oppfører seg som de skal, og være tilstede (sovende eller ei).

På slutten av forje uke ble vi såppas varme i trøya at vi prøvde oss med å undervise en time, det gikk vel så som så. Siden barna og lærerne ikke forstår så mye av det vi sier på engelsk. Lærene forstår engelsken vår, men de forstår ikke hva vi vil frem til. Vi har til og med måtte trappe ned engelsk glosene, og uttale dem slik dem gjør det (feks. River, uttaler de ri-V-er, fremfor riv-er). Men største problemet er at barna ikke forstår oss, for vi føler ikke at vi får frem det vi vil.
I helga har vi vært en tur til Pangani, som ligger sør-øst for Tanga. Det var veldig fint der, og deilig med vind i ansiktet igjen. Vi fikk også smakt på lokal fisk, det smakte likt som torsken smaker i Norge. Selv om vi alle ble solbrente, så var det deilig å få koblet av og slappet av litt. Vi brukte 4 timer til og fra, så det blir nok ikke en tur til dit med det første.
Denna uka her skal vi undervise litt mer, prøve oss på flere metoder og evt repetere det vi har lært dem. Vi skal undervise både nursery-og pre-school, så det blir spennende!

På torsdag drar vi opp mot Lake Victoria for å delta i bryllupet til Tonny, kontaktpersonen og vaktmesteren vår. Vi skal bli kjørt av Iddi, som henta oss i Dar-Es-Salaam, og mr. Magoma (direktøren, sjefen her) har sagt at vi skal kjøre gjennom en nasjonalpark, så vi håper og er spente på om vi ser noen ville afrikanske dyr. Det er en lang tur (12t ), så vi skal dele den opp i to etapper. Vi er nok framme på fredagen en gang, og drar tilbake på søndag.
I afrikansk bryllup er det typisk at det er en farge som er temaet for kjoler, dekorasjon osv. Før torsdag skal vi ut å handle festklær, men vi må få vite hvilken farge bryllupet skal være i før vi kan handle noe, sånn at vi ikke skiller oss mer ut enn vi allerede kommer til å gjøre. Vi gleder oss mye til å få oppleve et afrikans bryllup, selv om vi er litt skeptiske for at rytmen våres ikke helt står i stil med deres, men vi får bare gjøre det beste ut av det og slå ut håret. Vi gleder oss masse!
Kommer snart nye bilder på facebook! Følg med. Så kommer det ny oppdatering over helga, er mye skriving, besøk og skype samtaler som opptar tiden vår, så det er ikke så mye tid til blogging.

 

 

~Thea

Peponi beach

Etter 4 dager i Korogwe fant vi ut at vi skulle finne oss en strand å bade på. Mr. Mgoma anbefalte oss å dra inn til Tanga, til ei norsk dame. Men hos hu var det fullbooket, så hu (Ruth Nesje, TICC) ringte til Peponi og reserverte rom for oss der.

Vel turen dit i seg selv er et lite eventyr. Vi ble kjørt fra skole og til bussholdeplassen, sjåføren vår snakka med noen ved/med bussene og fikk oss på en buss som skulle til Tanga. Det var en minibuss med plass til ca 20. Det ble til slutt kanskje 30 som dro avgårde med den bussen. Trangt og koselig. Godt at vi fikk ha vinduene oppe, slik at vi fikk litt vind på oss. I hver landsby sto det mennesker klare for å selge brus, nøtter, vann etc.. De dro vinduene våres til side, putta varen inn i bussen og sto på utsiden å solgte. På en av plassene kjøpte vi oss en kald cola hver, det smakte godt i varmen!

Før vi dro fikk vi beskjed av sjåføren våres at vi ikke skulle betale mer enn 3000 shillings, så vi betalte det helt i starten av turen. Men etter en stopp i en av landsbyene kommer han å ber om mer penger, siden vi ikke helt skjønner språket så godt ennå, så ga vi penger vi. Der ble vi lurt, for vi fikk ikke tilbake de pengene vi skulle få tilbake, og resten av bussen lo og kikka bort på oss.

Vel fremme i Tanga måtte vi finne turistkontoret, vi fikk hjelp av en lokalmann (som viste seg å være en liten luring) frem til turistkontoret. Derifra tok vi taxi ut til TICC, som var fullbooket. Så vi måtte kjøre videre til Peponi, og det gjorde taxisjåføren gledelig. Vi måtte BARE bytte ut reservehjulet, fylle på vann og bensin før vi dro. Det er nok ikke den mest ekslusive bilen vi har vært borti, hadde til tider problemer med å lukke døra til førersete. Vi kom oss frem selv om vi var sikre på at bilen skulle falle fra hverandre da vi begynte å kjøre på en landevei (som på et tidspunkt har vært asfaltert), men i stede måtte kjøre på skrått ut i veikanten for å komme fremover for å slippe risting fra en annen verden.

På selve Peponi koste vi oss kjempe masse. Vi fikk deilige senger, god mat og litt vind. Nydelig ! Lørdagen gikk bort til å ligge i sola, bade i det lille basenget dems. Noe som førte til at Sindre og Thea ble solbrendte, men vi smiler for det. Vi har slappa av og kost oss masse.

Veien tilbake starta med en minivan tur. Det var seteplasser til 15, men vi var tilsammen 35 stk i bilen. Det var intimt og varmt.  Ellers så er det den samme regla tilbake som til Tanga, betalte litt for mer enn vi trengte og satt trangt. Vi har virkelig fått erfart transport miljøet i Tanzania. Så det var godt å få tatt en god dusj og satt seg under vifta på stua da vi kom tilbake. Også var Mathilde og jeg (Thea) veldig heldige med at Sindre lagde middag til oss i dag.

I morgen skal vi på skolen å observere litt. Blir spennende. Gleder oss,